kunnskap
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkunnskap m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe.
- En enkelt bit med informasjon
- Hennes kunnskaper om emnet er utrolige.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kunnskap | kunnskapen | kunnskapar | kunnskapane | (nynorsk) |
en kunnskap | kunnskapen | kunnskaper | kunnskapene | (bokmål/riksmål) |
(ein/en) kunnskap | kunnskapen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerKjennskap, viten
Enkelt bit med informasjon
|