Substantiv

rediger

kunnskap m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe.
  2. En enkelt bit med informasjon
    Hennes kunnskaper om emnet er utrolige.

Etymologi

rediger

Fra kunne + -skap.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kunnskap kunnskapen kunnskapar kunnskapane (nynorsk)
en kunnskap kunnskapen kunnskaper kunnskapene (bokmål/riksmål)
(ein/en) kunnskap kunnskapen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger