NorskRediger

VerbRediger

kunne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til
    Kan du sende meg osten?
  2. ha kunnskaper om noe

EtymologiRediger

norrønt kunna

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kunne kan kunne har kunnet (bokmål/riksmål)
å kunne kan kunne har kunna  , kunne (nynorsk)

SynonymerRediger

  • (ha kunnskaper om noe) vite

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

SubstantivRediger

kunne f (nynorsk)

  1. kunnskap

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kunne kunna kunner kunnene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

OversettelserRediger


DanskRediger

VerbRediger

kunne (presens kan, preteritum kunne, perfektum kunnet)

  1. kunne