kunne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til
    Kan du sende meg osten?
  2. ha kunnskaper om noe

Etymologi

rediger

norrønt kunna

Synonymer

rediger
  • (ha kunnskaper om noe) vite

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kunne kan kunne har kunnet kunnende (bokmål/riksmål)
å kunne kan kunne har kunna  , kunne kunnande (nynorsk)

Oversettelser

rediger
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser

rediger

Substantiv

rediger

kunne f (nynorsk)

  1. Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe

Andre former

rediger

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kunne kunna kunner kunnene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

rediger

kunne (presens kan, preteritum kunne, perfektum kunnet)

  1. kunne

Referanser

rediger