kunne
NorskRediger
VerbRediger
kunne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være i stand til å gjøre, ha mulighet til
- Kan du sende meg osten?
- ha kunnskaper om noe
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å kunne | kan | kunne | har kunnet | (bokmål/riksmål) | |||
å kunne | kan | kunne | har kunna | , kunne | (nynorsk) |
SynonymerRediger
- (ha kunnskaper om noe) vite
OversettelserRediger
Være i stand til å gjøre, ha mulighet til
Vite, ha kunnskap om
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
SubstantivRediger
kunne f (nynorsk)
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei kunne | kunna | kunner | kunnene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
OversettelserRediger
kunnskap — se kunnskap