kjent
Norsk
redigerAdjektiv
redigerkjent (bokmål/riksmål)
- som en kjenner til, som noen har fortalt om eller som vi har sett og forstått
- Det er en kjent sak.
- personer vi har et forhold til, men ikke nært
- Hils alle kjente!
- som de fleste vet om
- Han er kjent fra nord til sør.
- som vet å finne fram i et område
- Han er godt kjent på Nesodden.
Andre former
redigerkjend (nynorsk)
Etymologi
redigerAv kjenne.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
kjent | kjent | kjent | kjente | kjente | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerOversettelser
|
|
Adjektiv 2
redigerkjent (nynorsk)
- bøyningsform av kjend
Verb
redigerkjent (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av kjenne