kjenner

Norsk

kjenner m (bokmål), c (riksmål)

en som anses for å ha spesielt god greie på noe
Hun var en kjenner av Shakespeare.

Jeg liker vin men er ingen vinkjenner.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
kjenner	kjenneren	kjennere	kjennerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

kjenner (bokmål/riksmål/nynorsk)