Norsk rediger

Substantiv rediger

kjenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å merke noe, føling

Etymologi rediger

Fra kjenne.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
kjenning kjenninga kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
ei kjenning kjenninga kjenningar kjenningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Referanser rediger

Substantiv 2 rediger

kjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Person som er kjent av noen, en bekjent.

Se også rediger

Etymologi rediger

Fra kjenne.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjenning kjenningen kjenningar kjenningane (nynorsk)
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Substantiv 3 rediger

kjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Poetisk omskrivning av et substantiv ved hjelp av ett eller flere andre substantiv, for eksempel begersvinger i stedet for alkoholiker.

Andre former rediger

Etymologi rediger

Fra norrønt kenning

Synonymer rediger

(dikterisk grep) perifrase

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjenning kjenningen kjenningar kjenningane (nynorsk)
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger