Substantiv

rediger

kjenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å merke noe, føling

Etymologi

rediger

Fra kjenne.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
kjenning kjenninga kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
ei kjenning kjenninga kjenningar kjenningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger

Substantiv 2

rediger

kjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Person som er kjent av noen, en bekjent.

Se også

rediger

Etymologi

rediger

Fra kjenne.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjenning kjenningen kjenningar kjenningane (nynorsk)
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

Substantiv 3

rediger

kjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Poetisk omskrivning av et substantiv ved hjelp av ett eller flere andre substantiv, for eksempel begersvinger i stedet for alkoholiker.

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Fra norrønt kenning

Synonymer

rediger

(dikterisk grep) perifrase

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjenning kjenningen kjenningar kjenningane (nynorsk)
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger