kjenning
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkjenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det å merke noe, føling
Etymologi
redigerFra kjenne.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en kjenning | kjenningen | kjenninger | kjenningene | (bokmål/riksmål) |
kjenning | kjenninga | kjenninger | kjenningene | (bokmål/riksmål) |
ei kjenning | kjenninga | kjenningar | kjenningane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerdet å merke noe
|
Referanser
rediger- «kjenning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kjenning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv 2
redigerkjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Person som er kjent av noen, en bekjent.
Se også
redigerEtymologi
redigerFra kjenne.
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kjenning | kjenningen | kjenningar | kjenningane | (nynorsk) |
en kjenning | kjenningen | kjenninger | kjenningene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerbekjent
|
Substantiv 3
redigerkjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Poetisk omskrivning av et substantiv ved hjelp av ett eller flere andre substantiv, for eksempel begersvinger i stedet for alkoholiker.
Andre former
redigerEtymologi
redigerSynonymer
rediger(dikterisk grep) perifrase
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kjenning | kjenningen | kjenningar | kjenningane | (nynorsk) |
en kjenning | kjenningen | kjenninger | kjenningene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerpoetisk omskrivning i norrøn diktning