bekjent

Norsk

Adjektiv

bekjent (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som man vet om.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
bekjent	bekjent	bekjent	bekjente	bekjente	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk

• meg bekjent

Substantiv

bekjent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Person man vet hvem er, uten at man nødvendigvis kjenner vedkommede.

Oversettelser

person man vet hvem er

engelsk: acquaintance en(en) fransk: connaissance fr(fr) f

nederlandsk: bekende nl(nl) m spansk: conocido es(es) m svensk: bekant sv(sv)