erkjenne
Norsk rediger
Verb rediger
erkjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Den virksomhet som ligger til grunn for kunnskap om oss selv.
- Etter nøye vurdering erkjenner jeg mine behov.
Etymologi rediger
Av er- + kjenne. Fra tysk erkennen.
Synonymer rediger
bekjenne, tilstå, innrømme, vedgå
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett, med sammentrekning) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å erkjenne | erkjenner | erkjente | har erkjent | erkjenn | erkjennende | erkjennes | (bokmål/riksmål) |
å erkjenne | erkjenner | erkjende | har erkjent | erkjenn, erkjenne | erkjennande | erkjennast | (nynorsk) |
erkjente | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
oppfatte noe som det er
|
Referanser rediger
- «erkjenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «erkjenne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).