Tillegg:Verb i norsk

Norsk grammatikk

Ordklasser
Adjektiv
Adverb
Determinativ
Konjunksjoner
Subjunksjoner
Preposisjoner
Pronomen
Substantiv Eigeform Substantiv som ikke telles Sideformer
Verb Refleksive verb Uregelrette verb i bokmål Sterke verb i bokmål Sterke verb i nynorsk Kløyvd infinitiv
Se også
Rim-ord

Wikipedia

Wikipedia ⁿⁿ

Verb er ord som uttrykker handlinger.

Bøyning

Tider

Verb bøyes i norsk etter hvilken tempus (tid) de står i.

• Jeg spiser.
• De svømte over fjorden.

Verbene bøyes i seks ulike former. Noen av disse formene er utgangspunkt for flere tempuser. De seks formene (med eksempler) er

Tempus	eks. spise	eks. spå	eks. gå
Imperativ	spis	spå	gå
Infinitiv	spise	spå	gå
Presens	spiser	spår	går
Preteritum	spiste	spådde	gikk
Perfektum partisipp	spist	spådd	gått
Presens partisipp	spisende	spående	gående

Utgangspunktet for bøyningen av disse formene er for svake verb en verbstamme, som enten består av infintivsformen eller infinitivsformen der man tar bort -e til slutt i ordet. For å bøye ordet, legger man så til aktuell bøyning. For sterke verb endrer denne stammen seg (ved vokalendring), og mens for uregelrette verb følger ikke bøyningen følger faste mønstre.

Infinitiv

Infinitiv er utgangspunktet for verbet, og det er denne formen som står oppført som hovedform i ordbøker.

• speile, lese, sykle

Infinitiv brukes ofte sammen med andre verb, for å uttrykke noe i en annen tid.

• Jeg begynte å synge.
• Jeg har tenkt å gjøre det på mandag.

Modi

Modi eller modus sier noe om verbets forhold til virkeligheten og intensjoner. I norsk bruker vi hovedsakelig to ulike modi:

• indikativ – beskriver en virkelig handling
• imperativ – påbud, forbud eller oppfordring til noe

I tillegg brukes til en viss grad kondisjonalis (dersom visse vilkår er oppfylt), og i visse uttrykk har man rester av konjunktiv (at man ønsker at noe skal skje, ønskeform).

Indikativ

Indikativ beskriver en virkelig handling (fakta, uten å tillegge handlingen noen spesiell mening), og er den vanligste formen.

• Jeg sykler.
• Statsministeren kom på besøk i går.

Imperativ

Imperativ brukes til å angi et påbud, et forbud eller en oppfordring.

• Ikke løp i gangene.
• Syng en sang.
• Kom da!

Vanligvis dannes imperativ kun ved verbstammen, dvs. man tar bort e-en fra infinitivsformen.

Kilder

• Verb, Wikipedia på bokmål og riksmål.