speile
Norsk
redigerVerb
redigerspeile (bokmål/riksmål)
- Å gjøre slik at noe blir reflektert ved et speil.
- Å gjengi bilde av noe, ut fra hvordan det er.
speile seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- Å betrakte seg selv i et speil.
Andre former
rediger- spegle (nynorsk)
Etymologi
redigerRelaterte termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å speile | speiler | speilte, speilet | har speilt | speil | speilende | speiles | (bokmål/riksmål) |
speila | har speila, speilet | (bokmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigergjengi bilde av
|
|
betrakte seg selv
|
|
Verb
redigerspeile (bokmål/riksmål/nynorsk)
Beslektede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å speile | speiler | speilte, speilet | har speilt | speil | speilende | speiles | (bokmål/riksmål) |
speila | har speila, speilet | (bokmål) | |||||
å speile, speila | speilar, speiler | speila, speilte | har speila, speilt | speil, speile, speila | speilande | speilast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigersteke egg
|
|
Referanser
rediger- «speile» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «speile» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Irsk
redigerSubstantiv
redigerspeile
- Genitiv av speal