Norsk rediger

Verb rediger

speile (bokmål/riksmål)

  1. Å gjøre slik at noe blir reflektert ved et speil.
  2. Å gjengi bilde av noe, ut fra hvordan det er.

speile seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å betrakte seg selv i et speil.

Andre former rediger

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Relaterte termer rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å speile speiler speilte, speilet har speilt speil speilende speiles (bokmål/riksmål)
speila har speila, speilet (bokmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Verb rediger

speile (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. steke speilegg

Beslektede termer rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å speile speiler speilte, speilet har speilt speil speilende speiles (bokmål/riksmål)
speila har speila, speilet (bokmål)
å speile, speila speilar, speiler speila, speilte har speila, speilt speil, speile, speila speilande speilast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Referanser rediger



Irsk rediger

Substantiv rediger

speile

  1. Genitiv av speal