NorskRediger

VerbRediger

speile (bokmål/riksmål)

  1. Å gjøre slik at noe blir reflektert ved et speil.
  2. Å gjengi bilde av noe, ut fra hvordan det er.

speile seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å betrakte seg selv i et speil.

Andre formerRediger

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Relaterte termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å speile speiler speilte, speilet har speilt speil speilende speiles (bokmål/riksmål)
speila har speila, speilet (bokmål)

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger

VerbRediger

speile (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. steke speilegg

Beslektede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å speile speiler speilte, speilet har speilt speil speilende speiles (bokmål/riksmål)
speila har speila, speilet (bokmål)
å speile, speila speilar, speiler speila, speilte har speila, speilt speil, speile, speila speilande speilast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger

ReferanserRediger



IrskRediger

SubstantivRediger

speile

  1. Genitiv av speal