speil
Norsk rediger
Substantiv rediger
speil n (bokmål/riksmål)
- Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.
Andre former rediger
- spegel (nynorsk)
Etymologi rediger
Fra norrønt spegill, fra nedertysk spegel, fra latin speculum.
Beslektede termer rediger
Avledede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| speil | speilet | speil | speilene | (bokmål/riksmål) |
| speil | speilet | speil | speila | (bokmål) |
| eit speil | speilet | speil | speila | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
flate som gir et speilbilde