speil

Norsk

Substantiv

En speilkule som reflekterer omgivelsene

speil n (bokmål/riksmål)

1. Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.

Andre former

• spegel (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt spegill, fra nedertysk spegel, fra latin speculum.

Beslektede termer

• speile

Avledede termer

• akterspeil
• trollspeil
• speilvende/speilvendt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
speil	speilet	speil	speilene	(bokmål/riksmål)
speil	speilet	speil	speila	(bokmål)
eit speil	speilet	speil	speila	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

flate som gir et speilbilde

dansk: spejl da(da) n engelsk: mirror en(en) finsk: peili fi(fi) fransk: miroir fr(fr) m gresk: καθρέφτης el(el) (kathréftis) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: espelho pt(pt) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: espejo es(es) m svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv swahili: kio sw(sw) tysk: Spiegel de(de) m