ur

Se også: Ur, űr, og úr

Norsk

Wikipedia på bokmål: ur og Wikipedia på nynorsk: ur – leksikonoppføringer

Substantiv 1

ur n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. instrument for å måle tid

Synonymer

• klokke

Avledede termer

• urviser

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ur	uret	ur	urene	(bokmål/riksmål)
ur	uret	ur	ura	(bokmål)
eit ur	uret	ur	ura	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

klokke — se klokke

Substantiv 2

ur m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en haug eller skråning med steiner i landskapet

Andre former

• urd (nynorsk)

Synonymer

• steinrøys
• steinur (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ur	ura	urer	urene	(bokmål/nynorsk)
en ur	uren	urer	urene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Flerspråklig

Forkortelse

ur

1. Den offisielle ISO 639-1-språkkoden for urdu.

Synonymer

• urd (ISO 639-2, ISO 639-3)

Baskisk

Substantiv

ur

1. vann

Dansk

Substantiv

ur n

1. ur

Engelsk

Interjeksjon

ur

1. ehm; angir usikkerhet

Pronomen

ur

1. (uformelt, i tekst) din; kortform av your

Slovensk

Substantiv

ur

1. bøyningsform av ura

Usbekisk

Verb

ur

1. bøyningsform av urmoq