Se også: Stein

Substantiv

rediger

stein m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fast, hard, mineralsk masse
    Det var mye stein i åkeren.
  2. klump eller fragment av samme
    Det sto en stein på grava.

Andre former

rediger
  • sten (bokmål/riksmål)

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Faste uttrykk

rediger

Beslektede termer

rediger

Avledede termer

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stein steinen steinar steinane (nynorsk)
en stein steinen steiner steinene (bokmål/riksmål)
(ein/en) stein steinen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger


Adjektiv

rediger

stein (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans
    Gutten var både full og stein.

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stein stein steint steine steine (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer

rediger

Oversettelser

rediger