Se også: Stein

NorskRediger

SubstantivRediger

stein m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fast, hard, mineralsk masse
    Det var mye stein i åkeren.
  2. klump eller fragment av samme
    Det sto en stein på grava.

Andre formerRediger

  • sten (bokmål/riksmål)

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Faste uttrykkRediger

Beslektede termerRediger

Avledede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stein steinen steinar steinane (nynorsk)
en stein steinen steiner steinene (bokmål/riksmål)
(ein/en) stein steinen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger


AdjektivRediger

stein (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans
    Gutten var både full og stein.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stein stein steint steine steine (bokmål/riksmål/nynorsk)

SynonymerRediger

OversettelserRediger