haug
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhaug m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- tue, avrundet opphøyning i landskapet
- noe som er plassert/samlet sammen til noe med samme form som under def. 1; hop, dynge
- Hell melet i en haug på benken, lag en grop i midten og hell væsken oppi.
- en større mengde av noe; bråte
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein haug | haugen | haugar | haugane | (nynorsk) |
en haug | haugen | hauger | haugene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
rediger- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Estisk
redigerSubstantiv
redigerhaug