haug
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhaug m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- tue, avrundet opphøyning i landskapet
- noe som er plassert/samlet sammen til noe med samme form som under def. 1; hop, dynge
- Hell melet i en haug på benken, lag en grop i midten og hell væsken oppi.
- en større mengde av noe; bråte