klokke
Norsk
redigerSubstantiv
redigerklokke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- instrument som viser tiden
- Klokka er fem.
- metallskål som settes i svigning og lager lyd når man slår på den
- Det ringte i klokker fra kirker og rådhus.
- ringeapparat i hus, brukt til å ringe på for å vise at man ønsker å komme inn eller snakke med de som bor i huset
- Eg ringde på klokka, men ingen lot opp døra
- ringeapparat på skoler brukt til å markere slutt og start på skoletimer; også brukt (også på andre institusjoner) til å angi fare, brann og lignende
- Da klokka klang, så fort vi sprang,
og ingen sto igjen og hang
men glad og lett og rank og rett
vi var på plass med ett.– «Da klokka klang», Margrethe Munthe
- Da klokka klang, så fort vi sprang,
- ringeapparat på sykkel for å vise at man ønsker å passere - eller å advare om at noe skjer
- Syklistene plinger iltert med klokkene sine.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei klokke | klokka | klokker | klokkene | (bokmål/nynorsk) |
klokke | klokken | klokker | klokkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
rediger- (Instrument som viser tiden) ur, bestefarsur, kronometer, tidsmåler
- (Metallskål som brukes i kirker og tårn) bjelle
- (Ringeapparat) bjelle, ringeklokke, dørklokke, sykkelklokke
Avledede termer
redigerOversettelser
redigerInstrument som viser tiden
Metallskål som brukes i kirker og tårn
Ringeapparat i hus
Ringeapparat på skole