klokken

Substantiv

klokken (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av klokke
   1. sammen med tall brukt om tidspunkt, klokkeslett. Forkortes skriftlig ofte til kl.

      - Hva er klokken? - Klokken er fem.

      - Hvor mye er klokken? - Den er ti på to.

      Møtet begynner kl. 10.30.

Synonymer

• klokka (bokmål/nynorsk)