din
Norsk
redigerPronomen
redigerdin
- eieform av deg der objektet er i entall og ikke i intetkjønn
Etymologi
redigerUttale
redigerOversettelser
redigerpossessivt pronomen 2. person entall
Referanser
rediger- «din» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «din» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Aserbajdsjansk
redigerSubstantiv
redigerdin
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerentall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | din | dinlər |
genitiv | dinin | dinlərin |
dativ | dinə | dinlərə |
akkusativ | dini | dinləri |
lokativ | dində | dinlərdə |
ablativ | dindən | dinlərdən |
Beslektede termer
rediger
Dansk
redigerPronomen
redigerdin m (intetkjønn dit, flertall dine)
Se også
rediger
Krimtatarisk
redigerSubstantiv
redigerdin
Etymologi
redigerBeslektede termer
rediger
Usbekisk
redigerSubstantiv
redigerdin
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerentall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | din | dinlar |
genitiv | dinning | dinlarning |
dativ | dinga | dinlarga |
akkusativ | dinni | dinlarni |
lokativ | dinda | dinlarda |
ablativ | dindan | dinlardan |
Uttale
rediger- IPA: [din]