stille
Norsk
redigerAdjektiv
redigerstille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- med liten eller ingen bevegelse
- Bilen sto stille.
- uten støy; med svak lyd
- Rundt om i alle saler og ganger var det lagt klede, for at man ikke skulle høre noen gå, og derfor var det så stille, så stille. Men keiseren var ikke død ennå. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Rundt om i alle saler og ganger var det lagt klede, for at man ikke skulle høre noen gå, og derfor var det så stille, så stille. Men keiseren var ikke død ennå.
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
stille | stille | stille | stille | stille | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser
redigerUten støy
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Verb
redigerstille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
- Hun stilte seg i veien for bilen.
- Tilveiebringe noe påkrevd
- Jeg stiller kausjon.
- Justere noe
- Kan du stille klokka?
- Stanse, dempe noe
- Jeg trenger å stille sulten.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett med eller uten sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å stille | stiller | stilte | har stilt | still | stillende | stilles | (bokmål/riksmål) |
å stille | stiller | stilte | har stilt | still, stille | stillande | stillast | (nynorsk) |
å stille | stiller | stillet | har stillet | still | stillende | stilles | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerAvledede termer
redigerhenstille, innstille, forestille, fremstille, omstille, utstille
Oversettelser
redigerAnbringe noe, plassere
Stanse noe
Dansk
redigerAdjektiv
redigerstille
Verb
redigerstille