stille
NorskRediger
AdjektivRediger
stille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Med liten eller ingen bevegelse.
- Bilen sto stille.
- Uten støy, med svak lyd.
- Rundt om i alle saler og ganger var det lagt klede, for at man ikke skulle høre noen gå, og derfor var det så stille, så stille. Men keiseren var ikke død ennå. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Rundt om i alle saler og ganger var det lagt klede, for at man ikke skulle høre noen gå, og derfor var det så stille, så stille. Men keiseren var ikke død ennå.
GrammatikkRediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
stille | stille | stille | stille | stille | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
SynonymerRediger
Avledede termerRediger
OversettelserRediger
Uten støy
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
VerbRediger
stille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
- Hun stilte seg i veien for bilen.
- Tilveiebringe noe påkrevd
- Jeg stiller kausjon.
- Justere noe
- Kan du stille klokka?
- Stanse, dempe noe
- Jeg trenger å stille sulten.
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett med eller uten sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å stille | stiller | stilte | har stilt | still | stillende | stilles | (bokmål/riksmål) |
å stille | stiller | stilte | har stilt | still, stille | stillande | stillast | (nynorsk) |
å stille | stiller | stillet | har stillet | still | stillende | stilles | (bokmål/riksmål) |
SynonymerRediger
Avledede termerRediger
henstille, innstille, forestille, fremstille, omstille, utstille
OversettelserRediger
Anbringe noe, plassere
Stanse noe
DanskRediger
AdjektivRediger
stille
VerbRediger
stille