stum
Norsk
redigerAdjektiv
redigerstum (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerFra nedertysk.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
stum | stum | stumt | stumme | stumme | (bokmål/riksmål/nynorsk) |