stum
NorskRediger
AdjektivRediger
stum (bokmål/riksmål/nynorsk)
EtymologiRediger
Fra nedertysk.
GrammatikkRediger
| Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| stum | stum | stumt | stumme | stumme | (bokmål/riksmål/nynorsk) |