NorskRediger

SubstantivRediger

stemme m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det man snakker med, menneskets røst, mæle,
    han hevet stemmen betraktelig
  2. en av flere deler i et flerstemmig musikkstykke
    det er ingen på fjerdestemme
  3. noe som avgis ved en avstemning eller valg
    han fikk flest stemmer

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei stemme stemma stemmer stemmene (nynorsk)
stemme stemmen stemmer stemmene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

EtymologiRediger

Fra tysk Stimme.

VerbRediger

stemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Avgi sin stemme ved valg
    tretti prosent stemte RV ved forrige stortingsvalg
  2. Passe sammen, være riktig
    her er det noe som ikke stemmer
  3. Justere lyden på et instrument eller streng
    han stemte gitaren sin
  4. -i, syng med, begynne å spille, begynne å synge
    Stem i i sangen

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å stemme stemmer stemte har stemt stem stemmende stemmes (bokmål/riksmål)
å stemme stemmer stemte har stemt stem, stemme stemmande stemmast (nynorsk)

SynonymerRediger

Beslektede/avledede ordRediger

oppstemt, nedstemt, bestemt, avstemning


OversettelserRediger

Verb 2Rediger

stemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Stenge, stoppe, stanse
    Prøv å stemme blødningen med en kompress.
  2. Trykke
    • Bryde, vælte, stemme fossen imod!
      Slaa! Rykke furuen opp med rod!
       
      – Peer Gynt, akt 2 (Peer Gynt), Henrik Ibsen

EtymologiRediger

Fra norrønt stemma

ReferanserRediger