mæle
Norsk
redigerVerb
redigermæle (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å mæle, mæla | mæler | mælte | har mælt | mæl, mæle, mæla | mælande | mælast | (nynorsk) |
å mæle | mæler | mælte | har mælt | mæl | mælende | mæles | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigersi
Verb 2
redigermæle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (fotball) sparke en ball hardt og uten særlig plan over hvor den vil havne
Etymologi
redigerUttale
redigerRelaterte termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å mæle, mæla | mæler | mælte | har mælt | mæl, mæle, mæla | mælande | mælast | (nynorsk) |
å mæle | mæler | mælte | har mælt | mæl | mælende | mæles | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerlem en ball langt bort
|
|
Substantiv
redigermæle n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (lett foreldet) evnen til å tale
Avledede termer
redigerEtymologi
rediger. Muligens beslektet med mål, mule og tysk maul
Referanser
rediger- «mæle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «mæle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).