lavmælt
Norsk rediger
Adjektiv rediger
lavmælt (bokmål/riksmål)
- som snakker lavt
- i en stillferdig tone; dempet; beskjeden
- Romanen er en lavmælt fortelling om to brødre som …
Andre former rediger
- lågmælt (bokmål/nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| lavmælt | lavmælt | lavmælt | lavmælte | lavmælte | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| lavmælt | mer lavmælt | mest lavmælt | (bokmål/riksmål) |