Adjektiv

rediger

beskjeden (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. forsikig, tilbakeholden
    Den nye vikaren var en utrolig beskjeden person.
  2. ubetydelig
    Senterpartiet hadde en beskjeden tilbakegang på siste meningsmåling sammenlginet med forrige måned.

Etymologi

rediger

Fra nedertysk bescheiden («skjelne, som kan skjelne»)

Uttale

rediger

IPA: [beʃe:´d(ə)n]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
beskjeden beskjeden beskjedent beskjedne beskjedne (bokmål/riksmål/nynorsk)
beskjeden beskjeden beskjede beskjedne beskjedne (nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
beskjeden meir beskjeden mest beskjeden (nynorsk)
beskjeden mer beskjeden mest beskjeden (bokmål/riksmål)

Oversettelser

rediger

Adverb

rediger

beskjeden (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. forsikig, tilbakeholden

Substantiv

rediger

beskjeden

  1. bøyningsform av beskjed

Uttale

rediger

IPA: [beʃe:´ən, beʃe:´d(ə)n]

Lyd (bestemt form av beskjed, Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Referanser

rediger