pose
Norsk
redigerSubstantiv
redigerpose m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- mjuk beholder til å ha ting i, med eller uten hanker, gjerne laga av stoff, skinn, plast eller papir.
- Ha godteriet i posen.
Faste uttrykk
rediger- Få i både pose og sekk.
- Tale rett ut av posen.
- Ha rent mel i posen.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein pose | posen | posar | posane | (nynorsk) |
pose | posen | poser | posene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigermjuk greie til å ha ting i, gjerne laga av stoff eller skinn, men òg plast eller papir
Etymologi
redigerFra norrønt posi, «oppsvulmet», beslektet med puste.
Referanser
rediger- Kunnskapsforlaget, Riksmålsordboken, 1977, s. 536.