pose
Norsk rediger
Substantiv rediger
pose m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- mjuk beholder til å ha ting i, med eller uten hanker, gjerne laga av stoff, skinn, plast eller papir.
- Ha godteriet i posen.
Faste uttrykk rediger
- Få i både pose og sekk.
- Tale rett ut av posen.
- Ha rent mel i posen.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein pose | posen | posar | posane | (nynorsk) |
| pose | posen | poser | posene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
mjuk greie til å ha ting i, gjerne laga av stoff eller skinn, men òg plast eller papir
Etymologi rediger
Fra norrønt posi, «oppsvulmet», beslektet med puste.
Referanser rediger
- Kunnskapsforlaget, Riksmålsordboken, 1977, s. 536.