rør
Norsk
redigerSubstantiv
rediger
rør n (bokmål/riksmål)
- en langstrakt struktur med gjennomgående hull, lagd av ett hardt materiale
- Romerske bad fikk vann fra en nærliggende elv eller en akvedukt, som ble varmet opp av dampkjeler og ledet i rør til bassenget.
- (botanikk) lang, ofte hul stilk, med en viss stivhet
- del av en fasttelefon bestående av mikrofon og høytaler
- Da telefonen hadde ringt fem ganger, løftet hun endelig av røret og sa «hallo?»
- (musikk) Del av et musikkinstrument; tynn bred stripe av et materiale som vibrerer for å lage lyd.
Andre former
rediger- røyr (nynorsk)
Etymologi
redigerAvledede termer
redigerSe også
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerSubstantiv
redigerrør n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (utellelig) noe som ikke gir mening; helt uten sammenheng
- Jeg spurte, men fikk bare noe rør til svar.
- (tellelig) rot, floke
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) rør | røret | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
rør | røret | rør | rørene | (bokmål/riksmål) |
rør | røret | rør | røra | (bokmål) |
eit rør | røret | rør | røra | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerAvledede termer
redigerOversettelser
redigervrøvl
|
|
Verb
redigerrør (riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av røre