stilk
Norsk rediger
Substantiv rediger
stilk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (botanikk) tynn plantedel mellom stengel og blad eller blomst
- Mal:Vin tynn del mellom stett og klokke på et vinglass
- Året etter var det en lang stilk større, og året etter igjen var det enda en mye lenger; for på et grantre kan man alltid, etter de mange ledd det har, se hvor mange år det har vokst. – Grantreet, H.C. Andersen
- Året etter var det en lang stilk større, og året etter igjen var det enda en mye lenger; for på et grantre kan man alltid, etter de mange ledd det har, se hvor mange år det har vokst.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein stilk | stilken | stilker | stilkene | (nynorsk) |
ein stilk | stilken | stilkar | stilkane | (nynorsk) |
en stilk | stilken | stilker | stilkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |