stengel
Norsk
redigerSubstantiv
redigerstengel
- (botanikk) urteaktig eller vedaktig organ hos planter som kan danne blad og blomster.
- Lang opprett stengel ender i en enkelt blomst.
Uttale
redigerEtymologi
redigerFra middelnedertysk stengel.
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein stengel | stengelen | stenglar | stenglane | (nynorsk) |
stengel | stengelen | stengler | stenglene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerorgan hos planter
|
Referanser
rediger- «stengel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «stengel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «stengel» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.