sammenheng
Norsk
redigerSubstantiv
redigersammenheng m (bokmål), c (riksmål)
- Det å henge sammen; forbindelse.
- omgivelse; kontekst.
Andre former
rediger- samanheng (nynorsk)
Etymologi
redigerSynonymer
redigerBeslektede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en sammenheng | sammenhengen | sammenhenger | sammenhengene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerforbindelse
|
|
kontekst
|
|