sammenheng

NorskRediger

SubstantivRediger

sammenheng m (bokmål), c (riksmål)

  1. Det å henge sammen; forbindelse.
  2. omgivelse; kontekst.

Andre formerRediger

EtymologiRediger

sammen + -heng

SynonymerRediger

Beslektede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en sammenheng sammenhengen sammenhenger sammenhengene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger