henge
Norsk
redigerVerb
redigerhenge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (intransitivt) å være festa øverst med fritt rom under
- Jakka henger i skapet.
- (intransitivt) om datamaskiner: fryse, slutte å virke, lagge
- være rundt, være på et område uten å ha en spesiell hensikt med det
- Vi brukte sommeren til å henge på brygga.
Etymologi
redigerAndre former
rediger- hange (nynorsk)
Faste uttrykk
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigervære festet øverst med fritt rom under
Verb 2
redigerhenge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) feste noe øverst, få det til å henge
- Jeg hengte jakka i skapet.
- (transitivt) henrette noen ved å la dem henge fra et rep rundt halsen
henge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Ta sitt eget liv ved å feste den ene enden av et rep eller lignende i taket (eller annet høyt sted) og plassere den andre i en løkke rundt halsen
Etymologi
redigerAndre former
rediger- hengje (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerfeste noe øverst, få det til å henge
henrette
ta sitt eget liv ved hengning
|
|