løkke
Norsk
redigerSubstantiv
redigerløkke m og f (bokmål), c (riksmål)
- Del av tau som er bundet så det går i kurve fra og til samme punkt.
- (grafteori) en kant som går fra en hjørne/node til seg selv
Andre former
rediger- lykkje (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
løkke | løkka | løkker | løkkene | (bokmål) |
løkke | løkken | løkker | løkkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerDel av tau som er bundet til og fra samme punkt
Kant i en graf som går tilbake til samme hjørne
Substantiv 2
redigerløkke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- plass, lite område
- spille fotball på løkka
Andre former
rediger- lykkje (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei løkke | løkka | løkker | løkkene | (bokmål/nynorsk) |
løkke | løkken | løkker | løkkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |