rot
Norsk
redigerSubstantiv
redigerrot m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (botanikk) Den delen av en plante som er under bakken, fungerer blant annet som feste til bakken, samt planta kan ta opp vann og næringsstoffer via denne.
- (matematikk) kvadratroten eller n-te-roten av et tall; et tall b som multiplisert med seg selv n ganger gir tallet a.
- (matematikk) løsning på en ligning
- (lingvistikk) Den minste delen man kan dele et ord i, er gjerne opphav til flere beslektede ord.
- Bakgrunnen for noe, der man kan følge (historiske) spor bakover som har ført til den aktuelle situasjonen.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerSubstantiv 2
redigerrot n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Generell uorden, at noe er uten system.
Etymologi
redigerAv rote.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) rot | rotet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer
redigerOversettelser
redigerEngelsk
redigerTysk
redigerAdjektiv
redigerrot (komparativ röter, superlativ am rötesten) rot (komparativ roter, superlativ am rotesten)
- (farge) som har rød farge
- Sie trägt einen roten Pullover. – Hun har på seg rød genser.
- relatert til sosialisme/kommunisme; rød
- Der rote Rudi - «røde Rudi» (Rudi Dutschke)