NorskRediger

SubstantivRediger

 
Trerøtter (1)

rot m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (botanikk) Den delen av en plante som er under bakken, fungerer blant annet som feste til bakken, samt planta kan ta opp vann og næringsstoffer via denne.
  2. (matematikk) kvadratroten eller n-te-roten av et tall; et tall b som multiplisert med seg selv n ganger gir tallet a.
  3. (matematikk) løsning på en ligning
  4. (lingvistikk) Den minste delen man kan dele et ord i, er gjerne opphav til flere beslektede ord.
  5. Bakgrunnen for noe, der man kan følge (historiske) spor bakover som har ført til den aktuelle situasjonen.

EtymologiRediger

Fra norrønt rót.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelmessig)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
rot roten røtter røttene (bokmål/riksmål)
rot rota røtter røttene (bokmål/riksmål)
ei rot rota røter røtene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

Substantiv 2Rediger

rot n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Generell uorden, at noe er uten system.

EtymologiRediger

Av rote.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) rot rotet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termerRediger

OversettelserRediger



TyskRediger

AdjektivRediger

rot (komparativ röter, superlativ am rötesten)

rot (komparativ roter, superlativ am rotesten)

  1. (farge) som har rød farge
    Sie trägt einen roten Pullover. – Hun har på seg rød genser.
  2. relatert til sosialisme/kommunisme; rød
    Der rote Rudi - «røde Rudi» (Rudi Dutschke)