rot

Norsk

Substantiv

Trerøtter (1)

rot m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (botanikk) Den delen av en plante som er under bakken, fungerer blant annet som feste til bakken, samt planta kan ta opp vann og næringsstoffer via denne.
2. (matematikk) kvadratroten eller n-te-roten av et tall; et tall b som multiplisert med seg selv n ganger gir tallet a.
3. (matematikk) løsning på en ligning
4. (lingvistikk) Den minste delen man kan dele et ord i, er gjerne opphav til flere beslektede ord.
5. Bakgrunnen for noe, der man kan følge (historiske) spor bakover som har ført til den aktuelle situasjonen.

Etymologi

Fra norrønt rót.

Grammatikk

Bøyning (uregelmessig)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
rot	roten	røtter	røttene	(bokmål/riksmål)
rot	rota	røtter	røttene	(bokmål/riksmål)
ei rot	rota	røter	røtene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Del av plante som er under jorden

dansk: rod da(da) engelsk: root en(en) fransk: racine fr(fr) f

svensk: rot sv(sv) tysk: Wurzel de(de) f

Substantiv 2

rot n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Generell uorden, at noe er uten system.

Etymologi

Av rote.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) rot	rotet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• rote, rotete

Oversettelser

Uorden

engelsk: disorder en(en) c, disarray en(en) c

svensk: oordning sv(sv) c tysk: Unordnung de(de) f, Durcheinander de(de) n

---

Tysk

Adjektiv

rot (komparativ röter, superlativ am rötesten)

rot (komparativ roter, superlativ am rotesten)

1. (farge) som har rød farge

   Sie trägt einen roten Pullover. – Hun har på seg rød genser.

2. relatert til sosialisme/kommunisme; rød

   Der rote Rudi - «røde Rudi» (Rudi Dutschke)