Norsk rediger

Adjektiv rediger

særlig (bokmål/riksmål)

  1. Som utgjør eller betraktes som en selvstendig enhet, utskilt fra eller annerledes av andre lignende tilfeller.
    Stønadsperioden kan forlenges i særlige tilfeller.
  2. Hvis intensitet, grad eller mengde overgår det vanlige eller normale.
    Dommeren la vekt på at tiltalte utviste en særlig hensynsløshet i sin behandling av offeret.

Andre former rediger

Etymologi rediger

Fra norrønt sérligr

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Gramatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
særlig særlig særlig særlige særlige (bokmål/riksmål)

Synonymer rediger

Oversettelser rediger

Adverb rediger

særlig (bokmål/riksmål)

  1. Som gjelder i stor grad, spesielt.
    Kilometer er en av de mest brukte måleenheter for avstand, og brukes særlig til å angi avstanden mellom steder.

Andre former rediger

Etymologi rediger

Fra norrønt sérligr

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer rediger

Oversettelser rediger

Interjeksjon rediger

særlig (bokmål/riksmål)

  1. sarkastisk uttrykk for skepsis
    Så robotgressklipperen kuttet opp stilen din? Særlig.

Oversettelser rediger

Dansk rediger

Adjektiv rediger

særlig

  1. særlig

Adverb rediger

særlig

  1. særlig