Adjektiv

rediger

særlig (bokmål/riksmål)

  1. Som utgjør eller betraktes som en selvstendig enhet, utskilt fra eller annerledes av andre lignende tilfeller.
    Stønadsperioden kan forlenges i særlige tilfeller.
  2. Hvis intensitet, grad eller mengde overgår det vanlige eller normale.
    Dommeren la vekt på at tiltalte utviste en særlig hensynsløshet i sin behandling av offeret.

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Fra norrønt sérligr

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Gramatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
særlig særlig særlig særlige særlige (bokmål/riksmål)

Synonymer

rediger

Oversettelser

rediger

Adverb

rediger

særlig (bokmål/riksmål)

  1. Som gjelder i stor grad, spesielt.
    Kilometer er en av de mest brukte måleenheter for avstand, og brukes særlig til å angi avstanden mellom steder.

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Fra norrønt sérligr

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer

rediger

Oversettelser

rediger

Interjeksjon

rediger

særlig (bokmål/riksmål)

  1. sarkastisk uttrykk for skepsis
    Så robotgressklipperen kuttet opp stilen din? Særlig.

Oversettelser

rediger

Adjektiv

rediger

særlig

  1. særlig

Adverb

rediger

særlig

  1. særlig