vanlig
Norsk
redigerAdjektiv
redigervanlig (bokmål/riksmål)
- noe det finnes mange lignende av
- drapsmannen hadde et helt vanlig utseende, og ingen av vitnene kunne beskrive ham nærmere
Uttale
redigerAndre former
rediger- vanleg (nynorsk)
Etymologi
redigerAv vane + -lig, av norrønt vanaligr.
Grammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
vanlig | vanlig | vanlig | vanlige | vanlige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
vanlig | vanligere | vanligst | (bokmål/riksmål) |
Antonymer
redigerOversettelser
redigerOversettelser
|
Dansk
redigerAdjektiv
redigervanlig
Etymologi
redigerSvensk
redigerAdjektiv
redigervanlig