uvanlig

Norsk

Adjektiv

uvanlig (bokmål/riksmål)

1. ikke vanlig

Andre former

• uvanleg (nynorsk)

Antonymer

• vanlig

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
uvanlig	uvanlig	uvanlig	uvanlige	uvanlige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
uvanlig	uvanligere	uvanligst	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ikke vanlig

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: uncommon en(en), unusual en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: inhabituel fr(fr) polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl

portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: ungewöhnlich de(de)

Adverb

uvanlig (bokmål/riksmål)

1. spesielt, i høy grad, brukes forsterkende

   Han var uvanlig dyktig.

Andre former

• uvanleg (nynorsk)

Oversettelser

ikke vanlig

engelsk: uncommonly en(en), unusually en(en)

svensk: ovanligt sv(sv)

Referanser

• «uvanlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «uvanlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.