NorskRediger

AdjektivRediger

uvanlig (bokmål/riksmål)

  1. ikke vanlig

Andre formerRediger

AntonymerRediger

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uvanlig uvanlig uvanlig uvanlige uvanlige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
uvanlig uvanligere uvanligst (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger

AdverbRediger

uvanlig (bokmål/riksmål)

  1. spesielt, i høy grad, brukes forsterkende
    Han var uvanlig dyktig.

Andre formerRediger

OversettelserRediger

ReferanserRediger