selvstendig
Norsk rediger
Adjektiv rediger
selvstendig (bokmål/riksmål)
- Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
- Som står av seg selv.
Andre former rediger
- sjølstendig (bokmål)
- sjølvstendig (nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
selvstendig | selvstendig | selvstendig | selvstendige | selvstendige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
selvstendig | selvstendigere | selvstendigest | (bokmål/riksmål) |
eller
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
selvstendig | mer selvstendig | mest selvstendig | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
Oversettelser
|