selvstendig

NorskRediger

AdjektivRediger

selvstendig (bokmål/riksmål)

  1. Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
  2. Som står av seg selv.


Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
selvstendig selvstendig selvstendig selvstendige selvstendige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
selvstendig selvstendigere selvstendigest (bokmål/riksmål)

eller

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
selvstendig mer selvstendig mest selvstendig (bokmål/riksmål)


OversettelserRediger