uavhengig

NorskRediger

AdjektivRediger

uavhengig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fri fra utsidekontroll; ikke avhengig av andres autoritet
  2. (om land) selvstyrende
  3. (om kringkasting, skoler etc.) ikke støttet av offentlige midler

EtymylogiRediger

u- + avhengig

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uavhengig uavhengig uavhengig uavhengige uavhengige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
uavhengig meir uavhengig mest uavhengig (nynorsk)
uavhengig mer uavhengig mest uavhengig (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger