sjølstendig
Norsk
redigerAdjektiv
redigersjølstendig (bokmål)
- Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
- Som står av seg selv.
Andre former
rediger- selvstendig (bokmål/riksmål)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
sjølstendig | sjølstendig | sjølstendig | sjølstendige | sjølstendige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
sjølstendig | sjølstendigere | sjølstendigest | (bokmål/riksmål) |