NorskRediger

SubstantivRediger

mat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det som kan spises, næring
    Mat må man ha!

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) mat maten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

SynonymerRediger

Beslektede ordRediger

OversettelserRediger

EngelskRediger

SubstantivRediger

mat (flertall: mats)

  1. matte


FranskRediger

AdjektivRediger

mat m (f mate, m flertall mats, f flertall mates)

  1. matt
  2. blek


NederlandskRediger

AdjektivRediger

mat, mate (komparaitv matter, mattere; superlativ matst, matste)

  1. matt, som ikke reflekterer lys
  2. kjedelig, uinteressant

SubstantivRediger

mat m og f (flertall matten; diminutiv matje)

  1. matte


SvenskRediger

SubstantivRediger

mat c

  1. mat