mat
NorskRediger
SubstantivRediger
mat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) mat | maten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
SynonymerRediger
Beslektede ordRediger
OversettelserRediger
spiselig substans
EngelskRediger
SubstantivRediger
mat (flertall: mats)
FranskRediger
AdjektivRediger
mat m (f mate, m flertall mats, f flertall mates)
NederlandskRediger
AdjektivRediger
mat, mate (komparaitv matter, mattere; superlativ matst, matste)
- matt, som ikke reflekterer lys
- kjedelig, uinteressant
SubstantivRediger
mat m og f (flertall matten; diminutiv matje)
SvenskRediger
SubstantivRediger
mat c