matte
- Se også: måtte
Norsk
redigerSubstantiv
redigermatte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Golvteppe, gjerne til å tørke beina på og mindre enn et teppe.
- Mjukt underlag for bryting eller annan idrett.
- Det er forbudt å gå på matta med sko.
- Ho sov på ei matte på golvet.
- Det er forbudt å gå på matta med sko.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei matte | matta | matter | mattene | (bokmål/nynorsk) |
matte | matten | matter | mattene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk
redigerOversettelser
redigermukt underlag
|
Substantiv 2
redigermatte m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- dagligdags Kortform for matematikk.
- Han hadde tungt for å lære matte.
- Matta gikk bra og fysikken enda bedre.
- Gløshaugen sliter med matten.
- Han hadde tungt for å lære matte.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
matte | matten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
- Folkelig bruk
matte - matta
Oversettelser
redigerregning