rug
Norsk
redigerSubstantiv
redigerrug m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Kornsort, brukes til mat, ofte sammen med andre kornsorter i brød eller frokostblanding.
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein rug | rugen | rugar | rugane | (nynorsk) |
en rug | rugen | ruger | rugene | (bokmål/riksmål) |
(ein/en) rug | rugen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerKornsort
Verb
redigerrug
- bøyningsform av ruge
Afrikaans
redigerSubstantiv
redigerEtymologi
rediger- Fra nederlandsk rug («rygg»).
Dansk
redigerSubstantiv
redigerrug c
Etymologi
rediger- Fra gammeldansk rugh, fra norrønt rugr.
Verb
redigerrug
- bøyningsform av ruge
Nederlandsk
redigerSubstantiv
redigerrug m (flertall ruggen; diminutiv rugje)
Uttale
redigerSynonymer
rediger- achterkant (2)