NorskRediger

SubstantivRediger

 
Rug-aks

rug m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Kornsort, brukes til mat, ofte sammen med andre kornsorter i brød eller frokostblanding.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rug rugen rugar rugane (nynorsk)
en rug rugen ruger rugene (bokmål/riksmål)
(ein/en) rug rugen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

VerbRediger

rug

  1. bøyningsform av ruge


AfrikaansRediger

SubstantivRediger

rug (flertall: rûe, rugge)

  1. rygg

EtymologiRediger

Fra nederlandsk rug («rygg»).

DanskRediger

SubstantivRediger

rug c

  1. rug

EtymologiRediger

Fra gammeldansk rugh, fra norrønt rugr.

VerbRediger

rug

  1. bøyningsform av ruge

NederlandskRediger

SubstantivRediger

rug m (flertall ruggen; diminutiv rugje)

  1. (anatomi) rygg
  2. baksiden av noe, f.eks. en bok

UttaleRediger

SynonymerRediger