rygg
Norsk
redigerSubstantiv
redigerrygg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (anatomi) området mellom nakken og hoften - hos mennesket på baksiden, hos de fleste dyr på oversiden av kroppen
- (sport) kort for ryggsvømming
- Hun er norgesmester i 200 meter rygg.
- Baksiden av noe, f.eks. en bok.
- (geografi) Om landskap, noe som reiser seg i landskapet, f.eks. åsrygg.
Synonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein rygg | ryggen | ryggar | ryggane | (nynorsk) |
en rygg | ryggen | rygger | ryggene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerdel av kroppen
stilart i svømming
baksiden av noe
|
|
landform
|
|
Verb
redigerbøyningsform av rygge
Referanser
rediger- «rygg» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «rygg» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).