geografi

Se også: Geographie

Norsk

Substantiv

geografi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. studiet av den fysiske strukturen og innbyggerne på jorden

   Tante studerer geografi.

2. lærebok eller atlas over samme emne

   Hun har skaffet seg en geografi.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein geografi	geografien	geografiar	geografiane	(nynorsk)
en geografi	geografien	geografier	geografiene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) geografi	geografien	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Fra gresk: geographia, av geos; jord + graphia skrevet.

Synonymer

landkunne (nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: geografie af(af) dansk: geografi da(da) c engelsk: geography en(en) fransk: géographie fr(fr) f islandsk: landafræði is(is) f (ubøyeleg)

spansk: geografía es(es) svensk: geografi sv(sv) c tysk: Geographie de(de) f, Erdkunde de(de) f

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

geografi c

1. geografi

---

Svensk

Substantiv

geografi c (telles ikke)

1. geografi