Se også: matte

NorskRediger

VerbRediger

måtte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Være nødt til å gjøre, skulle.
    • Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. 
      – Du må ikke sove, Arnulv Øverland
    Jeg visst gå nå, ellers rekker jeg ikke bussen.
  2. Være mulig, sannsynlig.
    Det da gå an å se seg for!
  3. (som sterk oppfordring) Burde.
    Jeg sa jo du ikke måtte glemme nøklene!
  4. (som uttrykk for håp/ønske)
    Måtte alt gå deg vel her i livet!
    Måtte det beste laget vinne!

GrammatikkRediger

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å måtte måtte har måttet (bokmål/riksmål)
å måtte måtte har mått  , måtte (nynorsk)
har måtta (nynorsk)

OversettelserRediger



DanskRediger

VerbRediger

måtte

  1. kunne, få lov
  2. måtte

SvenskRediger

VerbRediger

måtte

  1. preteritum av'
  2. supinum av hjelpeverbet