blek
Norsk
redigerAdjektiv
redigerblek (bokmål/riksmål)
- Fargetone, med lite farge.
- Himmelen var blek og grå
- Spesifikt om farge på kroppen eller i ansiktet.
- Hun ble blek da hun hørte nyheten.
- Jeg er blek fordi jeg har vært inne hele sommeren.
Andre former
rediger- bleik (bokmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
blek | blek | blekt | bleke | bleke | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
blek | blekere | blekest | (bokmål/riksmål) |