kle

Norsk

Verb

kle eller kle seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. passe til, være fint på

   Du kler den kjolen.

2. ta på seg klær (refleksivt)

   Jeg kledde på meg.

3. utstyre med kledning

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kle	kler	kledde	har kledd	kle	kleende	klees	(bokmål/riksmål)
å kle	kler	kledde	har kledd, kledt	kle	kledande	kledast	(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

passe til

engelsk: become en(en), suit en(en)

svensk: klä sv(sv) tysk: stehen de(de)

ta på klær

engelsk: dress en(en), dress up en(en) nederlandsk: kleden nl(nl), aankleden nl(nl)

svensk: klä sv(sv) tysk: anziehen de(de)

Referanser

• «kle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Substantiv

kle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bare i sammensetninger: klede

Grammatikk

Bøyning (regelrett (nynorsk) og uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
-kle	-kleet	-klær	-klærne	(bokmål/riksmål)
eit -kle	-kleet	-kle	-klea	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser

«-kle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.