klede

Norsk

Substantiv

klede n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. et stykke tekstil, noe som er framstilt av sammenvevde tråder, fibre: duk, tøystykke

   Me la eit klede over kroppen.

2. glatt, filtaktig, lerretsvevd ulltøy

   Buksa var av klede.

3. tilskårne, formsydde plagg til å ha på kroppen: klær

   Det var så varmt at eg tok av meg kleda.

   Han har råd til dyre klede.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
klede	kledet	kleder	kledene	(bokmål/riksmål)
klede	kledet	kleder	kleda	(bokmål)
eit klede	kledet	klede	kleda	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Andre former

klær (3)

Oversettelser

tøystykke

dansk: klede da(da)

svensk: klede sv(sv)

klær

dansk: klær da(da)

engelsk: clothes en(en)

Synonymer

tøy, stoff

Etymologi

Av norrønt klæði

Beslektede termer

klesbylt

Verb

klede (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ta på eller av klær

   Jeg kledde godt på meg.

2. legge på en ekstra overflate

   Vi har kledd huset med papp.

3. ta seg godt ut sammen med et klesplagg eller noe annet

   Ho kler rødt.

   Du kledde virkelig den hatten.

   Dei reaksjonære haldningane kler deg ikkje.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å klede	kleder	kledde	har kledd	kled	kledende	kledes	(bokmål/riksmål)
			har kledt		kledande		(nynorsk)

Andre former

kle

Oversettelser

kle på seg

engelsk: dress en(en)

Etymologi

Frå norrønt klæða