tøy
- Se også: toy
NorskRediger
SubstantivRediger
tøy n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tekstil, stoff
- klær
- Han er alltid pen i tøyet.
- Jeg må hjem og pakke tøy! Flyet går tidlig i morgen.
- andre grupper av kles- og husholdningsartikler ofte - men ikke nødvendigvis - lagd av tekstiler
- Han la de nyvaskede håndklene på plass i lintøyskapet.
- Godt fottøy er viktig når man skal gå tur i fjellet.
- Få dekketøyet på plass på bordet før gjestene kommer!
GrammatikkRediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| tøy | tøyet | tøyer | tøya | (bokmål/riksmål) |
| tøy | tøyet | tøyer | tøyene | (bokmål/riksmål) |
| eit tøy | tøyet | tøy | tøya | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
EtymologiRediger
Fra nedertysk Tuch («duk, tøy»). Samme ord som tysk Zeug («tøy»)
VerbRediger
tøy (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Imperativ av tøye