tøye
Norsk
redigerVerb
redigertøye (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjør lengre eller videre
- (sport) strekke sin kropp ut, vanligvis som en restitusjonsøvelse etter trening
Etymologi
redigerHyperonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å tøye | tøyer | tøyde | har tøyd | tøy | tøyende | tøyes | (bokmål/riksmål) |
tøyet | har tøyet | (riksmål) | |||||
å tøye, tøya | tøyer | tøygde | har tøygd, tøygt | tøy, tøye, tøya | tøyande | tøyast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigergjøre lengre eller videre
|
restitusjonsøvelse
Verb 2
redigertøye (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tøye, tøya | tøyar | tøya | har tøya | tøy, tøye, tøya | tøyande | tøyast | (nynorsk) |
Oversettelser
rediger
— se tø
Referanser
rediger- «tøye» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tøye» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).