Se også: gäng

NorskRediger

SubstantivRediger

gang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å på beina.
    Venstre ønskjer gang- og sykkelveg.
  2. Å røre seg, rørsle.
    Bilen var i gang.
  3. Funksjon, verksemd
    HBK-ledelsen er i god gang med planleggingen av 2008-sesongen.
  4. Eit lite rom eller passasje.
    Leiligheten inneholder gang, entre, stor bod, stue...
  5. Eit tilfelle, ei gjentaking.
    • Det er første gang, fosterbroder, at jeg står våbenløs, mens du er stedt i fare. 
      – Hærmændene på Helgeland, side 106, 1898, Henrik Ibsen
  6. Etsing, gjæring, gjær.
    Dei hadde sett gang i deigen.
  7. Malmåre.
    Det låg ein gang med sylv i fjellet.

Andre formerRediger

(bevege føttene) gange (bokmål/riksmål), gonge (nynorsk)
(tilfelle, gjentaging) gong (nynorsk)

EtymologiRediger

Fra norrønt gangr

Faste uttrykkRediger

  • Å gå i gang.
  • Å være på gang.
  • Det var ein gang.
  • Å gå ein høg gang.
  • Å gå sin gang

SynonymerRediger

(å røre seg) drift, rørsle
(i funksjon) verksemd, virksomhet
(lite rom) entre, hall
(tilfelle) fall, tilfelle, instans
(etsing) gjæring
(malmrelatert) åre

AntonymRediger

(å røre seg) stillstand, ro

Avledede termerRediger

holmgang, gangsperre, gangstig, ganglag, solgangsbris

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gang gangen gangar gangane (nynorsk)
en gang gangen ganger gangene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger