gong
Norsk
redigerSubstantiv
redigergong m (nynorsk)
- tid da noko hender; tilfelle, høve
- Der song dei for første gongen
ved natt over Davids by
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.– «Det lyser i stille grender», Jakob Sande
- Ho vart bestemor for åttande gong.
- Der song dei for første gongen
- gjentaking, oppattaking av samme storleik eller format
- Stova var to gonger så stor som kjøkkenet.
- porsjon
- Lat oss få ein gong til.
Andre former
rediger- gang (bokmål/riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (substantiv hankjønn med valgfritt -er og -ene i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein gong | gongen | gonger | gongene | (nynorsk) |
ein gong | gongen | gongar | gongane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |