Norsk rediger

Substantiv rediger

gong m (nynorsk)

  1. tid da noko hender; tilfelle, høve
    • Der song dei for første gongen
      ved natt over Davids by
      den evige himmelsongen
      som alltid er ung og ny.
       
      – «Det lyser i stille grender», Jakob Sande
    Ho vart bestemor for åttande gong.
  2. gjentaking, oppattaking av samme storleik eller format
    Stova var to gonger så stor som kjøkkenet.
  3. porsjon
    Lat oss få ein gong til.

Andre former rediger

  • gang (bokmål/riksmål)

Etymologi rediger

Fra norrønt gangr

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (substantiv hankjønn med valgfritt -er og -ene i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gong gongen gonger gongene (nynorsk)
ein gong gongen gongar gongane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer rediger

fall, tilfelle, instans

Oversettelser rediger