NederlandskRediger

SubstantivRediger

keer m (flertall keren; diminutiv keertje)

  1. gang (hendelse)

MerknaderRediger

Entallsformen brukes gjerne etter tallord — f.eks. sier man drie keer («tre ganger»), men vele keren («mange ganger»).

UttaleRediger

SynonymerRediger

Faste uttrykkRediger